Essentiate \Es*sen"ti*ate\, v. t. [imp. & p. p. {Essentiated};
p. pr. & vb. n. {Essentiating}.]
To form or constitute the essence or being of. [Obs.]
--Boyle.
Essentiate \Es*sen"ti*ate\, v. i.
To become assimilated; to be changed into the essence. [Obs.]
--B. Jonson.